Veien hit

Jeg tror ikke på skjebnen, men jeg tror vi er litt vår egen lykkes smed. Men selvfølgelig så synes jeg det er gøy å se på veien som har ført en ett sted. Det er særlig en ting jeg tenker på som kanskje har formet livet mitt på en litt uventet måte 🤷‍♂️

Når jeg var et barn (noen vil nok si at jeg fortsatt er et💁‍♂️) og gjennom ungdomsskolen, så var det en ting som sto i hodet mitt… det var snowboard. Jeg kjørte brett så ofte som mulig på vinteren, og skatet på sommeren. Jeg jobbet også i en skatesjappe (Twin Palms som var i Tønsberg), storien der var arbeidsuka på ungdomsskolen, bare at jeg aldri ville slutte. Lønn var jeg for ung til å få, men jeg fikk plukke noe stasj hver mnd for jobben som ble gjort 😊

Ungdomsskolen gikk mot slutten, og videregående begynte å nærme seg, og valg måtte tas. Vi hadde en plan, gutta jeg kjørte med og jeg skulle på opptak for NTG på Geilo. Vi skulle satse! Så skjedde en liten filleting som jeg føler har gjort at jeg har endt der jeg er. Jeg knakk armen (kanskje for 7 gang eller no), det var dag 2 etter sesongstart. Brudd i seg selv er ikke så ille, men mitt var litt komplisert, beinet var veldig nær med å stikke ut av armen og slikt. Operasjon etterfulgt av enda en operasjon etter en mnd siden bruddet hadde sklidd ganske mye. Kort fortalt så ble den sesongen veldig avkortet, og jeg fikk ikke reist på opptak til NTG. Gutta kom inn, men jeg sto igjen på utsiden.

Backup planen min var medier og kommunikasjon, fordi jeg syntes grafisk design og webutvikling så kult ut. Videregående gikk relativt greit, og jeg fant vel ut at app utvikling var veien jeg ville gå. Først måtte jeg bare en tur innom forsvaret. Der stortrivdes jeg, og der møtte jeg også samboeren min 😁💕 Det var nesten så jeg endte med en karriere der, men endte med å studere Informasjonssystemer og IT-ledelse etter forsvaret.

Siste året på studiet var jeg i en jobb som mobil utvikler. Og videre kom muligheten for å jobbe remote. Enden på visa er livet sånn som det er nå. Vi har et hus i en fjellbygd, og jeg kan kjøre brett hver helg + kveldskjøring. Jeg lever ikke av brett, men har en jobb som tillater meg å holde på med det jeg virkelig elsker 😍 Hadde jeg ikke knekt armen dem gangen, hadde jeg fått kjørt mer i tiden fra 16-18 års alderen. Men jeg hadde nok ikke vært proff (det nåløyet er så lite, og jeg er ikke noe konkurransemenneske, så det er lite sannsynlig), og jeg tror ikke jeg hadde tatt samme yrkesvalg, og jeg hadde nok heller ikke vært innom forsvaret. Resultatet tror jeg hadde vært at jeg hadde bodd på Hamar eller noe slikt og kjørt mye mindre brett enn det jeg gjør i dag 🤷‍♂️